1. Dette er den velsignelsen som Moses, Guds mann, lyste over Israels barn før han døde.
2. Han sa: Herren kom fra Sinai, han steg opp for dem fra Se’ir. Han strålte fram fra Parans fjell og kom med titusener av hellige. Ved hans høyre hånd lyste lovens ild for dem.
3. Ja, han elsker sitt folk! Alle dine hellige er i din hånd, de ligger for din fot, de tar imot dine ord.
4. En lov ga Moses oss, en arvedel for Jakobs menighet.
5. Og han* ble konge i Jesurun, da folkets høvdinger samlet seg, Israels stammer alle sammen.
6. Måtte Ruben leve og ikke dø, og hans menn være talt.
7. Og dette sa han om Juda: Hør, Herre, Judas røst, og før ham hjem til sitt folk! Med sine hender strir han for det. Du skal være hans hjelp mot hans fiender.