1. Dette er den velsignelsen som Moses, Guds mann, lyste over Israels barn før han døde.
2. Han sa: Herren kom fra Sinai, han steg opp for dem fra Se’ir. Han strålte fram fra Parans fjell og kom med titusener av hellige. Ved hans høyre hånd lyste lovens ild for dem.
3. Ja, han elsker sitt folk! Alle dine hellige er i din hånd, de ligger for din fot, de tar imot dine ord.
4. En lov ga Moses oss, en arvedel for Jakobs menighet.
5. Og han* ble konge i Jesurun, da folkets høvdinger samlet seg, Israels stammer alle sammen.
6. Måtte Ruben leve og ikke dø, og hans menn være talt.
7. Og dette sa han om Juda: Hør, Herre, Judas røst, og før ham hjem til sitt folk! Med sine hender strir han for det. Du skal være hans hjelp mot hans fiender.
8. Om Levi sa han: Dine tummim og urim hører din fromme mann til, han som du fristet ved Massa, og som du trettet med ved Meribas vann,
9. han som sa om sin far og sin mor: Jeg ser dem ikke! - og som ikke kjentes ved sine brødre og ikke visste av sine barn, fordi han tok vare på ditt ord og aktet vel på din pakt.
10. De skal lære Jakob dine bud og Israel din lov. De skal legge røkelse for ditt ansikt og heloffer på ditt alter.
11. Herre, velsign hans kraft, og la hans henders gjerning behage deg! Knus hoftene på hans motstandere og dem som hater ham, så de ikke reiser seg mer!
12. Om Benjamin sa han: Herrens elskede er han! Trygt bor han hos ham. Hele dagen holder han sin hånd over ham. Han hviler mellom hans skuldrer.
13. Og om Josef sa han: Velsignet av Herren være hans land med himmelens ypperste gaver, med dugg og med vann fra de store dyp der nede,
14. med det ypperste av det som solen fostrer, med det ypperste av det som måneskiftene driver fram,
15. med det herligste fra de eldgamle fjell og det ypperste fra de evige hauger,
16. med det ypperste av jorden og dens fylde og med nåde fra ham som bodde i tornebusken! Må det komme over Josefs hode, over hans isse, han som er fyrste blant sine brødre!