1. Lytt, dere himler, og jeg vil tale! La jorden høre på min munns ord!
2. La min lære risle som regnet, og mine ord dryppe som duggen, som regnskur på grønne spirer, som regnbyger på urter og gress!
3. For Herrens navn vil jeg forkynne. Gi vår Gud ære!
4. Klippen! Fullkomment er hans verk, for rettferd er alle hans veier. En trofast Gud, uten svik, rettferdig og rettvis er han.
5. Dårlig handlet de mot ham, de er ikke sønner av ham, en fordervet og vrang slekt.
6. Lønner dere Herren slik, du dårlige og uvise folk? Er han ikke din Far, som gjorde deg til sin eiendom? Han skapte deg og dannet deg.
7. Kom svunne dager i hu, gi akt på årene fra slekt til slekt! Spør din far, han vil kunngjøre deg det - dine gamle, de vil si deg det.
8. Da Den Høyeste ga folkene arv, da han skilte menneskenes barn, satte han folkenes grenser etter tallet på Israels sønner.
9. For Herrens del er hans folk, Jakob er hans arvedel.
10. Han fant ham i et øde land, i villmarken, blant hyl fra villdyr i ørkenen. Han vernet om ham, han våket over ham, han voktet ham som sin øyesten.
11. Som ørnen vekker sitt rede og svever over sine unger, slik bredte han ut sine vinger. Han tok ham opp og bar ham på sine slagfjær.
12. Det var Herren alene som førte ham, og ingen fremmed gud var med ham.