17. og ødemarken og Jordan og landet langsmed den, fra Kinnerets sjø til Ødemarkshavet, Salthavet, nedenfor Pisga-liene, mot øst.
18. Den gang bød jeg dere og sa: Herren deres Gud har gitt dere dette landet så dere kan ta det til eie. Alle krigsdyktige menn blant dere skal nå med våpen i hånd dra fram foran deres brødre, Israels barn.
19. Bare deres koner og barn og deres fe - jeg vet at dere har mye kveg - skal bli igjen i de byene jeg har gitt dere,
20. inntil Herren lar deres brødre komme til ro likesom dere, og de har tatt det landet i eie som Herren deres Gud gir dem på den andre siden av Jordan. Da kan dere vende tilbake, hver til den eiendom jeg har gitt dere.
21. På samme tid bød jeg Josva og sa: Du har med egne øyne sett alt det Herren deres Gud har gjort med disse to kongene. Slik vil Herren gjøre med alle de rikene du er på vei til.
22. Dere skal ikke være redde for dem, for Herren deres Gud vil selv kjempe for dere.
23. Jeg bønnfalt den gang Herren og sa:
24. Herre Herre! Du har begynt å la din tjener se din storhet og din sterke hånd. For hvor er det en gud i himmelen og på jorden som kan gjøre slike gjerninger og storverk som du?
25. La meg nå få dra over og se det gode landet på den andre siden av Jordan, dette gode fjellandet og Libanon!
26. Men Herren var vred på meg for deres skyld. Han hørte ikke på meg, men sa til meg: La det nå være nok! Tal ikke mer til meg om dette.
27. Gå opp på Pisgas topp og løft dine øyne mot vest og mot nord og mot sør og mot øst, og se vidt omkring deg! For over Jordan her skal du ikke komme.
28. Og gi Josva befaling og gjør ham frimodig og sterk! For han skal føre dette folket over. Han skal gi dem til arv det landet du skal få se.
29. Så ble vi da i dalen rett imot Bet-Peor.