6. Og alle de eldste i denne byen, de som bor nærmest den drepte, skal vaske sine hender over kvigen som de har knekket nakken på ved bekken.
7. De skal ta til orde og si: Våre hender har ikke utøst dette blodet, og våre øyne har ikke sett det.
8. Herre, ta skylden bort fra ditt folk Israel, som du har forløst! La ikke uskyldig blod komme over ditt folk Israel! Da får de soning for dette blodet.
9. Slik renser du deg for uskyldig blod. For du skal gjøre det som er rett i Herrens øyne.
10. Når du drar ut i krig mot dine fiender, og Herren din Gud gir dem i din hånd, og du tar fanger blant dem,
11. og du så blant fangene ser en kvinne som er vakker av skapning, og du synes godt om henne og vil ta henne til hustru,
12. da skal du føre henne inn i ditt hus, og hun skal klippe håret og skjære neglene,
13. og hun skal legge av de klærne som hun hadde på da hun ble tatt til fange. Så skal hun bli i ditt hus og sørge over sin far og mor en måneds tid. Siden kan du gå inn til henne og ta henne til ekte, så hun blir din hustru.
14. Men dersom du ikke synes om henne lenger, da skal du la henne fare hvor hun vil. Men du skal ikke selge henne for penger. Du skal ikke behandle henne som en trellkvinne, siden du har levd sammen med henne.
15. Når en mann har to hustruer, en som han elsker, og en som han ikke synes om, og han får sønner med dem begge, både med den han elsker og med den han ikke synes om, og den førstefødte er sønn til den han ikke synes om,
16. da skal han, når han skifter det han eier mellom sine sønner, ikke ha lov til å la sønnen til den han elsker, få førstefødselsretten fremfor sønnen til den han ikke synes om, han som er den førstefødte.