1. Så snudde vi om og dro til ørkenen på veien til Rødehavet, slik som Herren hadde talt til meg. I lang tid dro vi omkring i Se’ir-fjellene.
2. Da sa Herren til meg:
3. Lenge nok har dere dratt omkring disse fjellene. Vend dere nå mot nord!
4. Og tal til folket og by dem: Dere drar nå fram gjennom det landet som tilhører deres brødre Esaus barn, som bor i Se’ir. De blir redde for dere, men dere skal ta dere vel i akt,
5. så dere ikke gir dere i strid med dem. Jeg vil ikke gi dere så mye som en fotsbredd av deres land, for jeg har gitt Esau Se’ir-fjellene til eiendom.
6. Mat skal dere kjøpe av dem for penger, så dere har noe å ete. Og vann skal dere også kjøpe av dem for penger, så dere kan drikke.
7. For Herren din Gud har velsignet deg i alle dine henders gjerninger. Han har båret omsorg for deg på din vandring gjennom denne store ørkenen. I førti år har Herren din Gud nå vært med deg. Du har ikke manglet noe.
8. Så dro vi videre, bort fra våre brødre Esaus barn, som bor i Se’ir. Vi tok av fra veien som går fra Eilat og Esjon-Geber gjennom ødemarken, og vendte oss til en annen kant og dro fram på veien til Moabs ørken.
9. Da sa Herren til meg: Du må ikke angripe moabittene og ikke gi deg i strid med dem. Jeg vil ikke gi deg noe av deres land til eiendom, for jeg har gitt Lots barn Ar til eiendom.
10. Før i tiden bodde emittene der, et stort og tallrikt folk og like høye av vekst som anakittene.
11. Også de blir regnet for refa’itter likesom anakittene, og moabittene kaller dem emitter.
12. Og i Se’ir bodde før i tiden horittene, men Esaus barn drev dem bort og utryddet dem og bosatte seg i deres sted, slik som Israel nå har gjort med sitt land, det som Herren har gitt dem til eiendom.
13. Bryt opp nå, og gå over Sered-bekken! Så gikk vi over Sered-bekken.
14. I trettiåtte år var vi på vandring fra Kadesj-Barnea, til vi gikk over Sered-bekken. Da var hele den slekt - alle våpenføre menn - utdødd av leiren, slik Herren hadde sverget at det skulle gå dem.
15. Og Herrens hånd var mot dem, så han utryddet dem av leiren til det var ute med dem.
16. Da alle våpenføre menn var utdødd av folket,
17. talte Herren til meg og sa:
18. Nå drar du over Moabs landemerker, gjennom Ar,
19. og du kommer nær Ammons barns land. Men du må ikke angripe dem eller gi deg i strid med dem. Jeg vil ikke gi deg noe av Ammons barns land til eiendom, for jeg har gitt Lots barn det til eiendom.