31. og siden i ørkenen. Der så du hvordan Herren din Gud bar deg, som en mann bærer sitt barn, hele den veien dere gikk, til dere kom til dette stedet.
32. Likevel trodde dere ikke på Herren deres Gud,
33. han som gikk foran dere på veien for å finne leirplass for dere, om natten i en ild, så dere kunne se den veien dere skulle gå, og om dagen i en sky.
34. Da Herren hørte det dere sa, ble han vred og sverget:
35. Sannelig, ikke noen av disse menn, av denne onde slekt, skal se det gode landet jeg har sverget å ville gi deres fedre -
36. ingen uten Kaleb, Jefunnes sønn. Han skal få se det. Til ham og hans barn vil jeg gi det landet han har trådt på med sin fot, for han har trofast fulgt Herren.
37. Også meg ble Herren vred på for deres skyld. Og han sa: Heller ikke du skal komme dit inn.
38. Josva, Nuns sønn, som går deg til hånde, han skal komme dit inn. Sett mot i ham, for han skal skifte landet ut til arv blant Israel.
39. Og deres barn, som dere sa ville bli til krigsbytte, deres sønner, som ennå ikke kan skille godt fra ondt, de skal komme dit inn. Dem vil jeg gi det, de skal ta det i eie.