3. Både mann og kvinne skal dere sende bort. Utenfor leiren skal dere sende dem, for at de ikke skal gjøre leiren uren, der hvor jeg bor midt iblant dem.
4. Og Israels barn gjorde dette, og sendte dem utenfor leiren. Som Herren hadde sagt til Moses, slik gjorde Israels barn.
5. Og Herren talte til Moses og sa:
6. Si til Israels barn: Når en mann eller kvinne gjør noen av de synder som mennesker gjør, og bærer seg troløst at mot Herren, så de fører skyld over seg,
7. da skal de bekjenne den synden de har gjort, og godtgjøre det de med urette har tatt, med dets fulle verd og enda legge til femtedelen. De skal gi det til den som de har syndet mot.
8. Men dersom mannen ikke har etterlatt seg noen nær slektning som de kan gi vederlaget til, da skal vederlaget høre Herren til og tilfalle presten sammen med soningsværen, som skal ofres til soning for dem.
9. Og alle gaver, alt som Israels barn helliger og kommer til presten med, skal tilhøre ham.
10. De hellige gaver som enhver gir, skal tilhøre presten. Det noen gir ham, skal tilhøre ham.
11. Og Herren talte til Moses og sa:
12. Tal til Israels barn og si til dem: Sett at en hustru forsynder seg og er utro mot sin mann.
13. En annen mann har samleie med henne, men hennes mann vet ikke om det, fordi hun har latt seg vanære i hemmelighet. Det er ikke noe vitne mot henne, og hun er ikke grepet på fersk gjerning.
14. Men så kommer sjalusiens ånd over mannen, så han blir sjalu på sin hustru, som virkelig har latt seg vanære. Eller det kan komme en sjalusiens ånd over ham, så han blir sjalu på sin hustru, selv om hun ikke har latt seg vanære.
15. Da skal mannen ta sin hustru med seg til presten. Som offer for henne skal han ha med tiendedelen av en efa byggmel. Men han skal ikke helle olje på det, heller ikke legge virak på det. For det er et sjalusimatoffer, et påminningsoffer, som skal minne om synd.
16. Så skal presten føre henne fram og stille henne for Herrens åsyn.