22. Men dersom en støter til noen av vanvare, uten fiendskap, eller kaster en eller annen ting på ham uten å ville noe ondt,
23. eller uten å se ham rammer ham med en stein stor nok til å drepe ham med, så han dør, men drapsmannen ikke er hans fiende og ikke vil ham noe ondt,
24. da skal menigheten dømme mellom ham som slo og blodhevneren, etter disse lover.
25. Menigheten skal verge drapsmannen mot blodhevneren og la ham vende tilbake til den tilfluktsbyen som han var flyktet til. Der skal han bli til ypperstepresten - han som er salvet med den hellige oljen - er død.
26. Men dersom drapsmannen kommer utenfor grensen til den tilfluktsbyen som han har flyktet til,
27. og blodhevneren treffer ham utenfor hans tilfluktsbys område og dreper drapsmannen, så har han ingen blodskyld på seg.
28. For drapsmannen skal bli i sin tilfluktsby til ypperstepresten er død. Men etter yppersteprestens død kan han vende tilbake til den bygden hvor han har sin eiendom.
29. Dette skal være en rettsordning for dere fra slekt til slekt, hvor dere så bor.
30. Om en slår noen i hjel, skal drapsmannen lide døden etter at vitner er hørt. Men ett vitne er ikke nok til at noen dømmes til døden.
31. Dere skal ikke ta imot løsepenger for en drapsmanns liv når han er skyldig til døden. Han skal dø.
32. Og dere skal ikke ta imot løsepenger for en som er flyktet til en tilfluktsby, så han kan vende tilbake og slå seg ned i landet før presten er død.
33. Dere skal ikke vanhellige det landet dere bor i. For blod vanhelliger landet, og landet kan ikke få soning for det blod som blir utøst der, uten ved at den som utøser blodet, må dø.
34. Du skal ikke gjøre landet dere bor i urent, det landet der jeg bor midt iblant dere. For jeg er Herren, som bor midt iblant Israels barn. #5:3. 2Mos 29:45. 3Mos 18:24,25. 26:10.