1. Rubens barn og Gads barn hadde en mengde fe, en stor mengde. Og da de så at Jasers land og Gileads land var vel skikket for feavl,
2. kom de - både Gads barn og Rubens barn - og sa til Moses og Eleasar, presten, og menighetens høvdinger:
3. Atarot og Dibon og Jaser og Nimra og Hesjbon og El’ale og Sebam og Nebo og Beon,
4. det landet som Herren har vunnet for Israels folk, er et land som er vel skikket for feavl, og dine tjenere har mye fe.
5. Og de sa: Dersom vi har funnet nåde for dine øyne, så la dine tjenere få dette landet til eiendom, la oss slippe å dra over Jordan!
6. Da sa Moses til Gads barn og Rubens barn: Skal deres brødre dra i krigen, og dere bli her?
7. Hvorfor vil dere vende Israels barns hjerter bort, så de ikke vil dra over til det landet Herren har gitt dem?
8. Det samme gjorde deres fedre da jeg sendte dem fra Kadesj-Barnea for å se på landet.
9. Da de var dratt opp til Esjkol-dalen og hadde sett på landet, vendte de Israels barns hjerter bort, så de ikke ville gå inn i det landet Herren hadde gitt dem.
10. Den dagen ble Herrens vrede opptent, og han sverget og sa: