26. og omhengene til forgården og forhenget for inngangen til forgården som er rundt om tabernaklet og alteret, og dets snorer og alt arbeidet med dette.
27. Til Kahat hørte amramittenes ætt og jisharittenes ætt og hebronittenes ætt og ussielittenes ætt. Dette var kahatittenes ætter.
28. Da det ble tatt opp tall på alt mannkjønn, fra den som var en måned gammel og oppover, var de åtte tusen seks hundre mann, som skulle ta seg av det som var å gjøre ved helligdommen.
29. Kahats barns ætter hadde sin leir ved siden av tabernaklet mot sør.
30. Høvdingen for Kahat-ættenes familie var Elisafan, Ussiels sønn.
31. Det de hadde å ta vare på, var arken og bordet og lysestaken og altrene og helligdommens redskaper som var i bruk ved tjenesten, og forhenget* og alt arbeidet med dette.
32. Men den øverste høvding for levittene var Eleasar, sønn til Aron, presten. Han var satt over dem som skulle ta seg av det som var å gjøre ved helligdommen.
33. Til Merari hørte mahlittenes ætt og musjittenes ætt. Dette var merarittenes ætter.
34. De av dem som ble mønstret, da alt mannkjønn ble talt, fra den som var en måned gammel og oppover, var seks tusen to hundre.
35. Høvdingen for Merari-ættenes familie var Suriel, Abihajils sønn. De hadde sin leir ved siden av tabernaklet mot nord.
36. Det som Meraris barn var satt til å ta vare på, var plankene i tabernaklet og tverrstengene og stolpene og fotstykkene og alt som hørte til, og alt arbeidet med dette,
37. og stolpene til forgården rundt omkring og fotstykkene og pluggene og snorene som hørte til.
38. Men foran tabernaklet, mot øst, foran sammenkomstens telt, mot solens oppgang, hadde Moses og Aron og hans sønner sin leir. De tok seg av det som var å gjøre ved helligdommen, det som Israels barn hadde som oppgave å gjøre. Men kom en fremmed nær til, skulle han dø.
39. Alle de av levittene som ble mønstret, de som Moses og Aron mønstret etter Herrens ord, ætt for ætt, alt mannkjønn, fra den som var en måned gammel og oppover, var tjueto tusen.