1. Selofhad var sønn av Hefer, Gileads sønn, som igjen var sønn av Makir, Manasses sønn. Han var av Manasses, Josefs sønns ætt, og døtrene hans hette Mahla, Noa og Hogla og Milka og Tirsa.
2. De gikk fram for Moses og Eleasar, presten, og høvdingene og hele menigheten ved inngangen til sammenkomstens telt og sa:
3. Vår far døde i ørkenen. Han var ikke med i den flokken som satte seg opp mot Herren, i Korahs flokk, men han døde for sin egen synds skyld. Og han hadde ingen sønner.
4. Hvorfor skal vår fars navn gå ut av hans ætt, bare fordi han ikke hadde noen sønn? Gi oss eiendom blant vår fars brødre!
5. Og Moses førte deres sak fram for Herrens åsyn.
6. Da sa Herren til Moses:
7. Selofhads døtre har rett i det de sier. Du skal gi dem eiendom til arv blant deres fars brødre og la farsarven gå over til dem.
8. Og til Israels barn skal du tale slik: Når en mann dør, og han ikke har noen sønn, skal dere la hans arv gå over til hans datter.
9. Men dersom han ikke har noen datter, skal dere gi arven til brødrene hans.
10. Dersom han ikke har noen brødre, skal dere gi arven til hans fars brødre.
11. Men dersom hans far ikke har noen brødre, skal dere gi hans arv til den nærmeste slektning i ætten, han skal arve den. Dette skal gjelde som rett blant Israels barn, slik som Herren har befalt Moses.
12. Siden sa Herren til Moses: Stig opp på Abarim-fjellet her og se ut over det landet som jeg har gitt Israels barn!
13. Og når du har sett det, da skal også du samles til dine fedre likesom din bror Aron ble samlet til sine fedre,
14. fordi dere var ulydige mot mitt ord i ørkenen Sin, den gang menigheten trettet med meg. Da skulle dere helliget meg ved å la vann strømme fram for deres øyne. Det er Meribas vann ved Kadesj i ørkenen Sin.
15. Da talte Moses til Herren og sa:
16. Måtte Herren, han som er Gud over ånden i alt kjød, sette en mann over menigheten,