5. Hvor fagre er dine telt, Jakob, dine boliger, Israel!
6. Som vide daler, som hager ved en elv, som aloëtrær Herren har plantet, som sedrer ved vannet!
7. Vann tømmes ut av hans kar, hans utsæd får rikelig vann. Mektigere enn Agag* skal hans konge være, opphøyet skal hans kongerike være!
8. Gud førte ham ut fra Egypt, styrke har han som en villokse. Han skal fortære hedningefolk som står ham imot, knuse deres ben og gjennombore dem med sine piler.
9. Han legger seg, han hviler som en løve, som en løvinne. Hvem våger å vekke ham? Velsignet være den som velsigner deg, og forbannet den som forbanner deg!
10. Da ble Balaks vrede opptent mot Bileam, og han slo hendene sammen. Og Balak sa til Bileam: Jeg kalte deg hit for å forbanne fiendene mine, og nå har du velsignet tre ganger!
11. Far nå hjem så fort du kan! Jeg hadde tenkt å vise deg ære, men du ser at Herren har nektet deg den.
12. Bileam svarte Balak: Sa jeg ikke allerede til dine sendebud:
13. Om Balak ga meg sitt hus fullt av sølv og gull, kunne jeg ikke gjøre noe mot Herrens ord og handle etter mitt eget hjerte, verken godt eller ondt. Jeg kan ikke tale annet enn det Herren sier.
14. Se, jeg vender nå hjem til folket mitt. Men la meg først varsle deg om hva dette folket skal gjøre med ditt folk i de siste dager.
15. Og han stemte i sitt kvad og sa: Så sier Bileam, Beors sønn. Så sier mannen med lukket øye.
16. Så sier han som hører ord fra Gud og har fått kunnskap fra Den Høyeste. Han som skuer syner fra Den Allmektige, sunket til jorden med opplatt øye:
17. Jeg ser ham, men ikke nå. Jeg skuer ham, men ikke nær. En stjerne stiger opp av Jakob, et spir løfter seg fra Israel. Han knuste Moabs tinninger og utryddet ufredsætten.
18. Edom blir ham underlagt, Se’ir, hans fiende, blir ham underlagt. Stort velde vinner Israel.
19. En hersker går ut fra Jakob, han utrydder dem som har reddet seg inn i byene.
20. Så fikk han se amalekittene. Da begynte han å fremsi sitt kvad: Det første blant hedningefolkene er Amalek, men til sist skal han gå til grunne.
21. Så fikk han se kenittene, og han sa fram sitt kvad: Fast er din bolig, på berget har du bygd ditt rede,
22. men likevel skal Ka’in* bli ødelagt når Assur fører deg bort i fangenskap.