1. Da Bileam så at det var Herrens vilje at han skulle velsigne Israel, gikk han ikke bort for å søke tegn, slik han hadde gjort de to første gangene, men han vendte seg mot ørkenen.
2. Og Bileam løftet sine øyne og så Israel leiret etter sine stammer. Da kom Guds Ånd over ham
3. og han stemte i sitt kvad: Så sier Bileam, Beors sønn, så sier mannen med lukket øye*,
4. så sier han som hører ord fra Gud, som skuer syner fra Den Allmektige - sunket til jorden med opplatt øye:
5. Hvor fagre er dine telt, Jakob, dine boliger, Israel!
6. Som vide daler, som hager ved en elv, som aloëtrær Herren har plantet, som sedrer ved vannet!
7. Vann tømmes ut av hans kar, hans utsæd får rikelig vann. Mektigere enn Agag* skal hans konge være, opphøyet skal hans kongerike være!
8. Gud førte ham ut fra Egypt, styrke har han som en villokse. Han skal fortære hedningefolk som står ham imot, knuse deres ben og gjennombore dem med sine piler.
9. Han legger seg, han hviler som en løve, som en løvinne. Hvem våger å vekke ham? Velsignet være den som velsigner deg, og forbannet den som forbanner deg!
10. Da ble Balaks vrede opptent mot Bileam, og han slo hendene sammen. Og Balak sa til Bileam: Jeg kalte deg hit for å forbanne fiendene mine, og nå har du velsignet tre ganger!
11. Far nå hjem så fort du kan! Jeg hadde tenkt å vise deg ære, men du ser at Herren har nektet deg den.
12. Bileam svarte Balak: Sa jeg ikke allerede til dine sendebud:
13. Om Balak ga meg sitt hus fullt av sølv og gull, kunne jeg ikke gjøre noe mot Herrens ord og handle etter mitt eget hjerte, verken godt eller ondt. Jeg kan ikke tale annet enn det Herren sier.