2. Da ga Israel et løfte til Herren og sa: Gir du dette folk i min hånd, så vil jeg slå deres byer med bann.
3. Og Herren hørte Israels bønn og overga kana’aneerne til dem. De slo dem og deres byer med bann. Og de kalte stedet Horma*.
4. Så brøt de opp fra fjellet Hor og tok veien til Rødehavet for å dra utenom Edoms land. Men på veien ble folket utålmodig.
5. De talte mot Gud og mot Moses og sa: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt, så vi må dø her i ørkenen? For her er verken brød eller vann, og vi er inderlig lei av denne usle maten!
6. Da sendte Herren serafslanger* inn blant folket. De bet folket, og mye folk av Israel døde.
7. Så kom folket til Moses og sa: Vi har syndet, fordi vi har talt mot Herren og mot deg. Be til Herren at han vil ta slangene bort fra oss! Og Moses ba for folket.
8. Da sa Herren til Moses: Lag deg en serafslange og sett den på en merkestang. Så skal hver den som er bitt og ser på den, få leve.
9. Så laget Moses en kobberslange og satte den på en merkestang. Og når en slange hadde bitt noen, og han så på kobberslangen, ble han i live.
10. Siden brøt Israels barn opp og slo leir i Obot.
11. Så brøt de opp fra Obot og slo leir ved Ije-Ha’abarim i ørkenen rett øst for Moab.
12. Derfra brøt de opp og slo leir i Sered-dalen.
13. Derfra brøt de opp og slo leir på den andre siden av Arnon, som går gjennom ørkenen og kommer fra amorittenes land. For Arnon er grensen mellom Moab og amorittene.
14. Derfor sies det i boken om Herrens kriger: Vaheb tok de med storm, og bekkene, Arnons bekker,
15. og bekkelien som strekker seg bort til Ar-bygden og støter til grensen av Moab.
16. Derfra dro de til Be’er. Det er den brønnen som Herren talte om da han sa til Moses: Kall folket sammen, så vil jeg gi dem vann.
17. Da sang Israel denne sangen: Vell opp, du brønn! Hils den med sang!