14. Derfor sies det i boken om Herrens kriger: Vaheb tok de med storm, og bekkene, Arnons bekker,
15. og bekkelien som strekker seg bort til Ar-bygden og støter til grensen av Moab.
16. Derfra dro de til Be’er. Det er den brønnen som Herren talte om da han sa til Moses: Kall folket sammen, så vil jeg gi dem vann.
17. Da sang Israel denne sangen: Vell opp, du brønn! Hils den med sang!
18. Du brønn som høvdinger har gravd, som folkets fremste menn har boret med herskerstav, med sine kongespir! - Fra ørkenen dro de til Mattana,
19. og fra Mattana dro de til Nahaliel og fra Nahaliel til Bamot
20. og fra Bamot til den dalen som ligger på Moab-sletten, tett ved toppen av Pisga, der en skuer ut over ørkenen.
21. Så sendte Israel bud til Sihon, amorittenes konge, og lot si:
22. La meg få dra gjennom ditt land! Vi skal ikke komme inn på åkrene eller i vingårdene, heller ikke drikke vann av noen brønn. Etter kongeveien vil vi dra, til vi er kommet gjennom ditt land.
23. Men Sihon ga ikke Israel lov til å dra gjennom sitt land. Han samlet alt sitt folk og dro ut i ørkenen mot Israel, og han kom til Jahas og kjempet mot Israel.
24. Men Israel slo ham med sverdets egg og tok hans land fra Arnon til Jabbok, til Ammons barns land. For Ammons barns grense var befestet.
25. Israel tok alle disse byene. Og Israel bosatte seg i alle amorittenes byer, i Hesjbon og i alle byene som hørte under det.
26. Hesjbon var amorittkongen Sihons by. Han hadde ført krig mot Moabs forrige konge og hadde tatt alt hans land fra ham like til Arnon.
27. Derfor sier skaldene: Kom til Hesjbon! Bygges og grunnfestes skal Sihons by!
28. For ild for ut fra Hesjbon, en lue fra Sihons by. Den fortærte Ar i Moab, dem som bodde på høydene ved Arnon.
29. Ve deg, Moab! Fortapt er du, Kamosj’ folk! Han har sendt sine sønner som flyktninger og sine døtre som fanger til amorittenes konge Sihon.
30. Vi skjøt dem ned. Ødelagt er Hesjbon, like til Dibon! Vi herjet til Nofah, med ild helt til Medba.