21. Fra slekt til slekt skal dere gi Herren en offergave av den første deigen.
22. Når dere uforvarende gjør en synd og ikke holder alle disse bud som Herren har forkynt Moses,
23. alt det som Herren har befalt dere ved Moses fra den dagen da Herren befalte det, og senere gjennom alle kommende slekter,
24. da skal hele menigheten, hvis det er gjort uten at den visste det og av vanvare, ofre en ung okse som brennoffer til en velbehagelig duft for Herren, med tilhørende matoffer og drikkoffer, slik det er foreskrevet, og en geitebukk som syndoffer.
25. Presten skal gjøre soning for hele Israels barns menighet, så får de tilgivelse. For det var gjort av vanvare, og de har båret sitt offer fram for Herrens åsyn, et ildoffer til Herren, og sitt syndoffer for den synden de har gjort av vanvare.
26. Hele Israels barns menighet og den fremmede som holder til hos dem, får forlatelse, fordi det var hendt hele folket av vanvare.
27. Men når en enkelt mann synder av vanvare, skal han ofre en årsgammel geit til syndoffer.
28. Og presten skal gjøre soning for Herrens åsyn for den som har syndet av vanvare, så han kan få tilgivelse når soningen for ham er fullført.
29. For den innfødte blant Israels barn og for den fremmede som holder til hos dem, skal det være én lov. Den gjelder for dere alle når noen gjør noe av vanvare.
30. Men den som gjør noe med oppløftet hånd*, enten det er en innfødt eller en fremmed, han håner Herren, og han skal utryddes av sitt folk.
31. For han har foraktet Herrens ord og brutt hans bud. Den mannen skal utryddes, han skal lide for sin misgjerning.
32. Mens Israels barn var i ørkenen, traff de på en mann som sanket ved på sabbatsdagen.