34. Som dere utspeidet landet i førti dager, slik skal dere lide for deres misgjerninger i førti år, ett år for hver dag. Og dere skal kjenne at jeg har vendt meg bort fra dere.
35. Jeg, Herren, har sagt: Sannelig, slik vil jeg gjøre med hele denne onde menighet, som har sammensverget seg mot meg. Her i ørkenen skal de gå til grunne, her skal de dø.
36. De menn som Moses hadde sendt for å utspeide landet, var kommet tilbake og hadde fått hele menigheten til å knurre mot ham ved å tale ille om landet.
37. Nå ble disse menn, som hadde talt ille om landet, slått ned for Herrens åsyn og døde.
38. Bare Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, ble i live av de menn som var gått av sted for å utspeide landet.
39. Og Moses bar disse ordene fram for alle Israels barn. Da sørget folket sårt.
40. Og de sto tidlig opp om morgenen og dro oppover mot fjellhøyden og sa: Se, her er vi! Vi vil dra opp til det stedet som Herren har talt om! For vi har syndet.
41. Men Moses sa: Hvorfor overtrer dere Herrens bud? Det vil ikke lykkes.
42. Dra ikke dit opp! For Herren er ikke blant dere, og dere kommer bare til å bli slått av deres fiender.
43. For amalekittene og kana’aneerne vil møte dere der, og dere skal falle for sverdet, fordi dere har vendt dere bort fra Herren, og Herren vil ikke være med dere.
44. Men de dro opp til fjellhøyden i overmodig tross. Men Herrens paktsark og Moses forlot ikke leiren.
45. Da kom amalekittene og kana’aneerne, som bodde der på fjellet, ned og slo dem sønder og sammen og forfulgte dem like til Horma. #21:3.