1. Dette er loven om skyldofferet: Det er høyhellig.
2. På det stedet hvor brennofferet blir slaktet, skal skyldofferet slaktes. Blodet skal stenkes rundt om på alteret.
3. Alt fettet skal ofres, både fetthalen og fettet som dekker innvollene,
4. begge nyrene med det fettet som er på dem ved hoftene, og den store leverlappen, den skal tas ut sammen med nyrene.
5. Og presten skal brenne det på alteret som ildoffer til Herren. Det er et skyldoffer.
6. Alle menn som er prester, kan ete det. På et hellig sted skal det etes, det er høyhellig.
7. Med skyldofferet skal det være som med syndofferet, samme lov gjelder for dem begge. Det skal tilhøre den presten som gjør soning med det.
8. Når en prest ofrer brennoffer for noen, så skal huden av det brennofferet han har ofret, tilhøre den samme presten.
9. Hvert matoffer som bakes i ovn eller som stekes i panne eller på helle, skal tilhøre den presten som ofrer det.
10. Men hvert matoffer som er blandet med olje, eller som er tørt, skal tilhøre alle Arons sønner, den ene som den andre.
11. Dette er loven om fredsofferet som ofres til Herren:
12. Dersom noen ofrer det til takkoffer, så skal han i tillegg til slaktofferet som bæres fram til takkoffer, ofre usyrede kaker med olje i og usyrede brødleiver smurt med olje, og fint mel knadd til kaker med olje i.