5. Når noen altså har ført skyld over seg ved noe av dette, skal han bekjenne den synden han har begått,
6. og han skal bære fram for Herren et skyldoffer for den synden han har gjort. Det skal være et hunndyr av småfeet, en sau eller en geit til syndoffer. Og presten skal gjøre soning for ham for hans synd.
7. Men dersom han ikke har råd til en sau, da skal han som har syndet, bære fram som skyldoffer for Herren to turtelduer eller to dueunger, en til syndoffer og en til brennoffer.
8. Han skal føre dem fram til presten. Presten skal først ofre den som er til syndoffer, han skal vri hodet av den like over nakken, men uten å rive det av.
9. Så skal han stenke av syndofferets blod på alterets vegg. Det som er til overs av blodet, skal presses ut ved alterets fot. Det er et syndoffer.
10. Den andre fuglen skal han ofre som brennoffer, slik dette er foreskrevet. Og presten skal gjøre soning for ham for den synden han har gjort seg skyldig i, så han får forlatelse.
11. Men dersom han ikke har råd til to turtelduer eller to dueunger, så skal han som offergave for sin synd bære fram tiendedelen av en efa fint mel som syndoffer. Han skal ikke ha olje på det og ikke legge virak til, for det er et syndoffer.
12. Han skal bære det til presten, og presten skal ta en håndfull av det som påminningsoffer og brenne det på alteret sammen med Herrens ildoffer. Det er et syndoffer.
13. Og presten skal gjøre soning for ham for den synden han har gjort i et eller annet av dette, så han får forlatelse. Resten av offeret skal tilhøre presten på samme måte som ved matofferet.
14. Og Herren talte til Moses og sa:
15. Når noen bærer seg troløst at og av vanvare forsynder seg mot noen av Herrens hellige ting, da skal han som skyldoffer for sin synd ofre til Herren en vær uten lyte av sitt småfe, en som etter din verdsetting er verd minst to sekel i sølv etter helligdommens sekel.
16. Og det hellige som han har forsyndet seg mot, skal han gi vederlag for, og han skal legge til femtedelen og gi det til presten. Og presten skal gjøre soning for ham med skyldofferværen, så han får forlatelse.
17. Når noen uten å vite det synder mot et av Herrens bud og gjør noe som han har forbudt å gjøre, og han slik har ført skyld over seg og det ligger misgjerning på ham,
18. da skal han som skyldoffer føre fram for presten en vær uten lyte av sitt småfe, etter din verdsetting. Og presten skal gjøre soning for ham for den synden han har gjort uten å vite om det, så han får forlatelse.