18. Men dersom han helliger sin jord etter jubelåret, da skal presten regne ut pengene etter de år som er tilbake til neste jubelår, og det skal gjøres avkortning i den verdien du har satt.
19. Vil den som har helliget jorden, innløse den, da skal han gi femtedelen mer enn du har verdsatt den til. Så skal den være hans for godt.
20. Men dersom han ikke innløser jorden, eller han selger den til en annen, da kan den ikke innløses mer.
21. Men når jorden gis fri i jubelåret, skal den være helliget Herren, likesom bannlyst jord. Den skal tilhøre presten som hans eiendom.
22. Men dersom noen helliger til Herren et jordstykke som han har kjøpt, som ikke har tilhørt den jordeiendommen han har arvet,
23. da skal presten regne ut for ham hva det skal verdsettes til, etter tiden inntil jubelåret. Samme dag skal han gi det du verdsetter det til, det skal være helliget Herren.
24. I jubelåret skal jorden komme tilbake til den han har kjøpt den av, til den som har retten til denne arvejord i landet.
25. All din verdsetting skal skje etter helligdommens sekel. Sekelen skal være tjue gera.
26. Ingen skal hellige det førstefødte i buskapen. Som førstefødt hører det Herren til. Enten det er et dyr av storfeet eller av småfeet, hører det Herren til.
27. Men dersom det er av de urene dyrene, da skal en innløse det etter din verdsetting og legge femtedelen til. Dersom det ikke innløses, da skal det selges etter din verdsetting.
28. Men intet bannlyst som noen vier til Herren av alt det han eier, må selges eller innløses, enten det er folk eller fe eller jordeiendom, alt bannlyst er høyhellig for Herren.
29. Et menneske som er lyst i bann, skal ikke løses, men lide døden.
30. All landets tiende av jordens utsæd og av trærnes frukt hører Herren til. Den er helliget Herren.