5. eller den som rører ved noe kryp som en blir uren ved, eller ved et menneske som en blir uren ved, hva urenhet det kan være.
6. Den som rører ved noe slikt, skal være uren til om kvelden, han skal ikke ete av de hellige gavene før han har badet sitt legeme i vann.
7. Når solen er gått ned, er han ren. Deretter kan han ete av de hellige gavene, for det er hans mat.
8. Det som er selvdødt eller revet i hjel, skal han ikke ete, for da blir han uren. Jeg er Herren.
9. De skal ta vare på det jeg vil ha ivaretatt, for at de ikke skal føre skyld over seg for noe slikt og dø fordi de vanhelliger det hellige. Jeg er Herren, som helliger dem.
10. Ingen fremmed skal ete av det hellige. En som har sitt tilhold hos presten eller er dagarbeider hos ham, må ikke ete av det hellige.
11. Men når en prest kjøper en trell for sine penger, da kan trellen ete av det, likeså den som er født i hans hus. De kan ete av hans mat.
12. Når en prests datter blir en fremmed manns hustru, skal hun ikke ete av de hellige offergavene.