4. Ingen av Arons ætt som er spedalsk eller har utflod, skal ete av de hellige gavene før han er blitt ren, heller ikke den som rører ved noen som er blitt uren ved lik, eller den som det går sæd fra,
5. eller den som rører ved noe kryp som en blir uren ved, eller ved et menneske som en blir uren ved, hva urenhet det kan være.
6. Den som rører ved noe slikt, skal være uren til om kvelden, han skal ikke ete av de hellige gavene før han har badet sitt legeme i vann.
7. Når solen er gått ned, er han ren. Deretter kan han ete av de hellige gavene, for det er hans mat.
8. Det som er selvdødt eller revet i hjel, skal han ikke ete, for da blir han uren. Jeg er Herren.
9. De skal ta vare på det jeg vil ha ivaretatt, for at de ikke skal føre skyld over seg for noe slikt og dø fordi de vanhelliger det hellige. Jeg er Herren, som helliger dem.
10. Ingen fremmed skal ete av det hellige. En som har sitt tilhold hos presten eller er dagarbeider hos ham, må ikke ete av det hellige.
11. Men når en prest kjøper en trell for sine penger, da kan trellen ete av det, likeså den som er født i hans hus. De kan ete av hans mat.
12. Når en prests datter blir en fremmed manns hustru, skal hun ikke ete av de hellige offergavene.
13. Men blir hun enke, eller er hun skilt fra sin mann, og hun ingen barn har, og hun vender tilbake til sin fars hus og bor hos ham som da hun var ung, da kan hun ete av sin fars mat. Men ingen fremmed skal ete av den.
14. Når noen eter noe hellig og ikke vet om det, skal han godtgjøre presten det hellige og legge femtedelen til.
15. Prestene skal ikke vanhellige de hellige gaver som Israels barn ofrer til Herren,
16. og slik føre misgjerning og skyld over dem når de eter deres hellige gaver. For jeg er Herren, som helliger dem.
17. Og Herren talte til Moses og sa:
18. Tal til Aron og hans sønner og til alle Israels barn og si til dem: Når noen av Israels hus eller av de fremmede i Israel vil ofre sitt offer, enten det er et løfteoffer eller et frivillig offer de vil ofre til Herren som brennoffer,
19. da skal dere gjøre det slik at Herren kan ha velbehag i dere: Det skal være en hann uten lyte av storfeet, av sauene eller av geitene.
20. Noe som det er lyte på, må dere ikke ofre, for da har Herren ikke velbehag i dere.