9. Når et menneske er blitt syk av spedalskhet, skal han føres til presten.
10. Når presten da ser på ham og finner at det er en hvit knute på huden, og at hårene på den er blitt hvite, og at det er tegn til villkjøtt i knuten,
11. da er det en gammel spedalskhet i huden på hans legeme. Presten skal si ham uren, han skal ikke holde ham inne, for han er alt uren.
12. Men når spedalskheten bryter ut på huden, så den dekker den sykes hud helt fra hode til fot, overalt hvor prestens øye faller,
13. og presten da ser på det og finner at spedalskheten dekker hele hans legeme, da skal han si den syke ren. Han er blitt hvit over det hele - han er ren.
14. Men så snart det viser seg villkjøtt på ham, blir han uren.
15. Når presten ser villkjøttet, skal han si ham uren. For villkjøttet er urent, det er spedalskhet.
16. Men dersom villkjøttet igjen forandrer seg og blir hvitt, da skal han gå til presten.
17. Når presten ser på ham og finner at det syke stedet er blitt hvitt, da skal han si den syke ren, for da er han ren.
18. Når noen har en byll på huden, og den leges,
19. og det der hvor byllen var, blir en hvit knute eller en lyserød flekk, da skal han vise seg fram for presten.
20. Når presten ser på ham og finner at stedet ser dypere ut enn huden ellers, og at hårene på det er blitt hvite, da skal presten si ham uren. Det er spedalskhet som er brutt ut i byllen.
21. Men når presten ser på det syke stedet og finner at det ikke er hvite hår der, og at det ikke er dypere enn huden ellers, og at det er blekt, da skal presten holde ham innestengt i sju dager.
22. Brer det seg da videre ut på huden, skal presten si ham uren. Det er spedalskhet.
23. Men dersom den lyse flekken blir uforandret på sitt sted og ikke har bredt seg ut, da er det bare arret etter byllen. Presten skal si ham ren.