1. Men Arons sønner Nadab og Abihu tok hver sitt ildkar og la ild i dem og la røkelse på ilden og bar fremmed ild inn for Herrens åsyn, som han ikke hadde befalt dem.
2. Da gikk det ild ut fra Herrens åsyn og fortærte dem, og de døde for Herrens åsyn.
3. Da sa Moses til Aron: Dette var det Herren talte om da han sa: På den som står meg nær, vil jeg hellige meg og for alt folkets åsyn vil jeg herliggjøre meg. Og Aron tidde.
4. Men Moses kalte på Misjael og Elsafan, sønner av Arons onkel Ussiel, og sa til dem: Tre fram og bær deres brødre bort fra helligdommen og utenfor leiren!
5. De trådte da fram og bar dem i deres kapper utenfor leiren, som Moses hadde sagt.
6. Da sa Moses til Aron og hans sønner Eleasar og Itamar: Dere skal ikke gå med uflidd hår og ikke rive i stykker deres klær, for at dere ikke skal dø, og for at han* ikke skal bli vred på hele menigheten. Men deres brødre, hele Israels hus, skal gråte over denne ild som Herren har opptent.
7. Dere skal ikke gå bort fra inngangen til sammenkomstens telt, for at dere ikke skal dø. For Herrens salvingsolje er på dere. Og de gjorde som Moses sa.
8. Og Herren talte til Aron og sa:
9. Vin eller sterk drikk skal verken du eller sønnene dine drikke når dere går inn i sammenkomstens telt, for at dere ikke skal dø - det skal være en evig lov for dere, fra slekt til slekt -
10. så dere kan gjøre forskjell mellom hellig og vanhellig, mellom urent og rent,
11. og lære Israels barn alle de lover som Herren har kunngjort dem ved Moses.
12. Så sa Moses til Aron og sønnene hans Eleasar og Itamar, som ennå var i live: Ta det matofferet som er til overs av Herrens ildoffer, og et det usyret ved siden av alteret. For det er høyhellig.
13. Dere skal ete det på et hellig sted, for det er din og dine sønners fastsatte del av Herrens ildoffer. Slik er det blitt befalt meg.