4. Når jeg minnes tårene dine, lengter jeg etter å se deg igjen, så jeg kan bli fylt med glede.
5. For jeg er blitt minnet om din oppriktige tro, den som bodde først i din mormor Lois og i din mor Eunike, og som jeg er viss på også bor i deg.
6. Derfor minner jeg deg om at du igjen opptenner den Guds nådegave som er i deg ved min håndspåleggelse.
7. For Gud ga oss ikke feighets ånd, men krafts og kjærlighets og sindighets ånd.