15. Da sendte Isjboset bud og tok henne fra hennes mann Paltiel, sønn av Lajisj.
16. Og mannen hennes fulgte med og gikk gråtende etter henne like til Bahurim. Men Abner sa til ham: Gå hjem igjen! Da snudde han og gikk hjem.
17. Men Abner talte med Israels eldste og sa: Alt lenge har dere ønsket å få David til konge over dere.
18. Så la ham nå bli det! For Herren har sagt om David: Ved min tjener Davids hånd vil jeg frelse mitt folk Israel fra filistrenes hånd og fra alle deres fienders hånd.
19. Abner talte også med benjaminittene. Så gikk han av sted for å tale med David i Hebron om alt det som Israel og hele Benjamins hus hadde besluttet.
20. Abner kom til David i Hebron med tjue mann, og David gjorde et gjestebud for Abner og de menn som var med ham.
21. Og Abner sa til David: Jeg vil dra ut og samle hele Israel til min herre kongen. Så kan de gjøre en pakt med deg, og du kan råde over alt det du ønsker. Og David lot Abner fare, og han dro bort i fred.
22. Nettopp da kom Davids folk og Joab hjem fra et herjetog, og de hadde mye bytte med seg. Abner var da ikke lenger hos David i Hebron, for David hadde latt ham fare, og han var dratt bort i fred.
23. Da nå Joab og hele hæren som var sammen med ham, kom hjem, fikk Joab høre at Abner, Ners sønn, var kommet til kongen, og at kongen hadde latt ham fare, og at han var dratt bort i fred.
24. Da gikk Joab inn til kongen og sa: Hva har du gjort? Abner kom til deg, hvorfor lot du ham da fare sin vei?
25. Du kjenner da Abner, Ners sønn! Du må da vite at han er kommet for å narre deg og for å få rede på all din ferd og alt det du gjør.
26. Så gikk Joab bort igjen fra David og sendte noen folk etter Abner. De førte ham tilbake fra Sira-brønnen. Men David visste ikke noe om det.
27. Da nå Abner kom tilbake til Hebron, tok Joab ham til side midt inn i porten for å tale med ham i stillhet. Der stakk han ham i magen, så han døde. Det var for å hevne sin bror Asaels blod.
28. Da David siden fikk høre dette, sa han: Jeg og mitt kongedømme er for evig uten skyld for Herren i Abners, Ners sønns blod.
29. La det komme over Joabs hode og over hele hans fars hus! La det aldri savnes noen i Joabs hus som har utflod eller er spedalsk, eller går med krykke eller som faller for sverdet, eller som mangler brød.
30. Slik myrdet Joab og hans bror Abisjai Abner, fordi han hadde drept deres bror Asael ved Gibeon under striden.
31. Men David sa til Joab og alt folket som var hos ham: Flerr klærne, bind sekk om dere og gå klagende foran Abner! Og kong David gikk selv etter båren.