3. Joab svarte: Måtte Herren din Gud legge hundre ganger så mange til dette folket som de nå er, så min herre kongen selv får se det! Men hvorfor har min herre kongen fått lyst til dette?
4. Men kongen holdt fast ved sin befaling og ga ikke etter for Joab og hærførerne. Så dro da Joab og hærførerne ut i kongens tjeneste for å mønstre Israels folk.
5. De satte over Jordan og slo leir ved Aroer, på høyre siden av den byen som ligger midt i Gads-dalen og bort imot Jaser.
6. Så kom de til Gilead og til lavlandet, som nylig var inntatt. Siden kom de til Dan-Ja’an, og så bøyde de av mot Sidon.
7. De kom til Tyrus’ festning og til alle hevittenes og kana’aneernes byer. Til sist dro de til sydlandet i Juda, til Be’er-Sjeba.
8. Slik dro de omkring i hele landet, og kom tilbake til Jerusalem etter ni måneder og tjue dager.
9. Og Joab oppga for kongen tallet på dem som var mønstret: I Israel var det åtte hundre tusen sterke menn som kunne dra sverd, og Judas menn var fem hundre tusen.
10. Men samvittigheten slo David etter at han hadde talt folket, og David sa til Herren: Jeg har syndet grovt med det jeg har gjort! Men tilgi nå, Herre, din tjeners misgjerning, for jeg har båret meg meget uforstandig at.
11. Da David sto opp om morgenen, kom Herrens ord til profeten Gad, Davids seer, og det lød så:
12. Gå og tal til David: Så sier Herren: Tre ting forelegger jeg deg, velg en av dem, så vil jeg gjøre så mot deg!
13. Da kom Gad til David og forkynte ham dette og sa til ham: Vil du at det skal være hungersnød i ditt land i sju år, eller at du skal komme til å flykte for dine fiender i tre måneder mens de forfølger deg, eller at det skal bli pest i landet i tre dager? Tenk nå etter og finn ut hva jeg skal svare ham som har sendt meg!
14. David sa til Gad: Jeg er i stor nød. La oss da helst falle i Herrens hånd! For hans barmhjertighet er stor, men i menneskers hånd vil jeg nødig falle.