16. Og engelen rakte ut sin hånd mot Jerusalem for å ødelegge det. Da angret Herren det onde, og han sa til engelen som gjorde ødeleggelse blant folket: Det er nok! Dra nå hånden tilbake! Herrens engel var da ved jebusitten Aravnas treskeplass.
17. Da David så engelen som slo i hjel blant folket, sa han til Herren: Se, det er jeg som har syndet! Det er jeg som har gjort ille. Men denne min hjord, hva har den gjort? La din hånd komme over meg og over min fars hus!
18. Samme dag kom Gad til David og sa til ham: Gå opp og reis et alter for Herren på jebusitten Aravnas treskeplass!
19. Så gikk David dit opp etter Gads ord, slik som Herren hadde befalt.
20. Da Aravna så ut, fikk han se kongen og tjenerne hans som kom over til ham. Da gikk Aravna ut og kastet seg ned for kongen med ansiktet mot jorden.
21. Og Aravna sa: Hvorfor kommer min herre kongen til sin tjener? David svarte: For å kjøpe treskeplassen av deg og bygge et alter der for Herren, for at straffedommen kan stanse og vike fra folket.
22. Da sa Aravna til David: Min herre kongen må ta og ofre hva han finner for godt! Se, her er oksene til brennofferet, og treskesledene og åkene som er på oksene til ved.
23. Alt dette, konge, gir Aravna kongen. Og Aravna sa til kongen: Herren din Gud ta nådig imot deg!
24. Men kongen svarte: Nei, jeg vil kjøpe det av deg for penger. Jeg vil ikke ofre til Herren min Gud brennoffer som jeg har fått for intet. Så kjøpte David treskeplassen og oksene for femti sekel sølv*.
25. Og David bygde der et alter for Herren og ofret brennoffer og fredsoffer. Og Herren hørte landets bønn, og straffedommen stanset og vek fra Israel.