10. Men samvittigheten slo David etter at han hadde talt folket, og David sa til Herren: Jeg har syndet grovt med det jeg har gjort! Men tilgi nå, Herre, din tjeners misgjerning, for jeg har båret meg meget uforstandig at.
11. Da David sto opp om morgenen, kom Herrens ord til profeten Gad, Davids seer, og det lød så:
12. Gå og tal til David: Så sier Herren: Tre ting forelegger jeg deg, velg en av dem, så vil jeg gjøre så mot deg!
13. Da kom Gad til David og forkynte ham dette og sa til ham: Vil du at det skal være hungersnød i ditt land i sju år, eller at du skal komme til å flykte for dine fiender i tre måneder mens de forfølger deg, eller at det skal bli pest i landet i tre dager? Tenk nå etter og finn ut hva jeg skal svare ham som har sendt meg!
14. David sa til Gad: Jeg er i stor nød. La oss da helst falle i Herrens hånd! For hans barmhjertighet er stor, men i menneskers hånd vil jeg nødig falle.
15. Så lot Herren det komme en pest i Israel, fra morgenen til den fastsatte tid. Og det døde sytti tusen mann av folket fra Dan til Be’er-Sjeba.
16. Og engelen rakte ut sin hånd mot Jerusalem for å ødelegge det. Da angret Herren det onde, og han sa til engelen som gjorde ødeleggelse blant folket: Det er nok! Dra nå hånden tilbake! Herrens engel var da ved jebusitten Aravnas treskeplass.