9. Røk steg opp av hans nese, fortærende ild fra hans munn, glør flammet ut fra ham.
10. Og han bøyde himmelen og steg ned, det var mørke under hans føtter.
11. Han for på kjeruber og fløy, han lot seg se på vindens vinger.
12. Han gjorde mørke til telt omkring seg, vannmasser, tykke skyer.
13. Fram av glansen foran ham brant glødende kull.
14. Herren tordnet fra himmelen, Den Høyeste lot sin røst høre.
15. Han sendte ut piler og spredte dem, lyn sendte han og forvirret dem.
16. Da kom revnene i havets bunn til syne. Jordens grunnvoller ble avdekket ved Herrens trussel, for hans neses åndepust.
17. Han rakte sin hånd ut fra det høye, han grep meg, han dro meg opp av dype vann.
18. Han fridde meg ut fra min sterke fiende, fra dem som hatet meg, for de var for mektige for meg.
19. De overfalt meg på min ulykkes dag, men Herren ble min støtte.
20. Han førte meg ut i fritt rom. Han frelste meg, for han hadde behag i meg.
21. Herren gjengjeldte meg etter min rettferdighet, han betalte meg etter mine henders renhet.
22. For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud.
23. Alle hans lover hadde jeg for øye, fra hans bud vek jeg ikke av.