1. Den dagen da Herren hadde fridd David fra alle hans fiender og av Sauls hånd, fremførte han denne sangen for Herren.
2. Og han sa: Herren er min klippe og min festning og min befrier.
3. Min Gud er min klippe som jeg tar min tilflukt til - mitt skjold og min frelses horn, min borg og min tilflukt, min frelser. Fra vold frelser du meg.
4. Jeg påkaller Den Høylovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.
5. Dødens bølger omspente meg, fordervelsens strømmer forferdet meg.
6. Dødsrikets rep omga meg, dødens snarer falt over meg.
7. I min trengsel påkalte jeg Herren, jeg ropte til min Gud. Fra sitt tempel hørte han min røst, og mitt skrik kom for hans ører.
8. Da ristet og bevet jorden, himmelens grunnvoller skalv. De ristet, for hans vrede var opptent.
9. Røk steg opp av hans nese, fortærende ild fra hans munn, glør flammet ut fra ham.
10. Og han bøyde himmelen og steg ned, det var mørke under hans føtter.
11. Han for på kjeruber og fløy, han lot seg se på vindens vinger.
12. Han gjorde mørke til telt omkring seg, vannmasser, tykke skyer.
13. Fram av glansen foran ham brant glødende kull.
14. Herren tordnet fra himmelen, Den Høyeste lot sin røst høre.
15. Han sendte ut piler og spredte dem, lyn sendte han og forvirret dem.
16. Da kom revnene i havets bunn til syne. Jordens grunnvoller ble avdekket ved Herrens trussel, for hans neses åndepust.
17. Han rakte sin hånd ut fra det høye, han grep meg, han dro meg opp av dype vann.
18. Han fridde meg ut fra min sterke fiende, fra dem som hatet meg, for de var for mektige for meg.
19. De overfalt meg på min ulykkes dag, men Herren ble min støtte.