12. Men Amasa lå veltet i sitt blod midt på landeveien. Mannen så at alt folket ble stående. Han flyttet Amasa fra landeveien bort på marken og kastet et klede over ham, for han så at hver den som kom bort til ham, ble stående der.
13. Da han var tatt bort fra landeveien, gikk hver mann forbi og fulgte Joab for å sette etter Sjeba, Bikris sønn.
14. Han dro fram gjennom alle Israels stammer - til Abel-Bet-Ma’aka og hele Berim, og de samlet seg og fulgte også etter ham.
15. De kom og beleiret Sjeba i Abel-Bet-Ma’aka og kastet opp en voll mot byen. Den støtte opp mot yttermuren. Alt folket som var med Joab, var i ferd med å ødelegge muren for å få den til å falle.
16. Da var det en klok kvinne fra byen som ropte: Hør, hør! Si til Joab: Kom nærmere, så jeg kan få tale med deg!
17. Da gikk han bort til henne, og kvinnen spurte: Er du Joab? Han svarte: Ja. Hun sa til ham: Hør din tjenestepikes ord! Han svarte: Jeg hører.
18. Da sa hun: Før pleide folk å si: En skal spørre seg for i Abel, og så er saken avgjort!
19. Jeg er en av de fredsommelige og trofaste i Israel. Du søker å ødelegge en by, en mor i Israel. Hvorfor vil du tilintetgjøre Herrens arv?
20. Da svarte Joab og sa: Det være langt, langt fra meg at jeg skulle tilintetgjøre eller ødelegge.
21. Det har seg ikke slik. Men en mann fra Efra’im-fjellet som heter Sjeba, sønn av Bikri, har løftet sin hånd mot kongen, mot David. La meg bare få ham, så skal jeg dra bort fra byen. Da sa kvinnen til Joab: Hans hode skal bli kastet ut til deg over muren.
22. Så gikk kvinnen med sitt kloke råd til alt folket. De hogg hodet av Sjeba, Bikris sønn, og kastet det ut til Joab. Da blåste han i hornet, og de dro bort fra byen og spredte seg hver mann til sitt hjem. Og Joab vendte tilbake til Jerusalem, til kongen.
23. Joab var høvding over hele Israels hær. Og Benaja, sønn av Jojada, var høvding over livvakten.
24. Adoram hadde oppsyn med dem som gjorde pliktarbeid. Josjafat, sønn av Akilud, var historieskriver.
25. Sjeva var statsskriver, og Sadok og Abjatar var prester.