20. Da vendte Abner seg og sa: Er det du, Asael? Han svarte: Ja.
21. Da sa Abner til ham: Bøy av, enten til høyre eller til venstre! Grip fatt i en av de unge og ta rustningen hans! Men Asael ville ikke la være å forfølge ham.
22. Da sa Abner igjen til Asael: La være å forfølge meg! Vil du kanskje at jeg skal slå deg til jorden? Hvordan skulle jeg da kunne se din bror Joab i øynene?
23. Men han ville ikke holde opp. Da støtte Abner spydskaftet i magen på ham, så spydet gikk ut gjennom ryggen. Og han falt om der og døde på stedet. Og alle som kom til det stedet hvor Asael var falt og døde, stanset der.
24. Joab og Abisjai forfulgte Abner. Da solen var gått ned, kom de til Amma-haugen, som ligger midt imot Giah på veien til Gibeons ørken.
25. Men Benjamins barn samlet seg i én flokk om Abner og stilte seg på toppen av en haug.
26. Da ropte Abner til Joab: Skal sverdet aldri holde opp med å fortære? Skjønner du ikke at dette vil ende med sorg? Hvor lenge vil du vente før du sier til folkene dine at de skal holde opp med å forfølge sine brødre?
27. Joab svarte: Så sant Gud lever: Hadde du ingenting sagt, så skulle folket allerede fra morgenen av blitt ført bort, så ingen hadde forfulgt sin bror.
28. Så blåste Joab i hornet, og alt folket stanset. De forfulgte ikke Israel lenger, og fortsatte ikke å kjempe.
29. Abner og mennene hans gikk gjennom ødemarken hele den natten. Så satte de over Jordan og gikk gjennom hele Bitron og kom til Mahanajim.
30. Da Joab hadde holdt opp med å forfølge Abner, samlet han alt folket. Av Davids folk savnet en nitten mann i tillegg til Asael.
31. Men Davids folk hadde drept tre hundre og seksti mann av Benjamin og blant Abners menn.
32. Asael tok de opp og gravla ham i hans fars grav i Betlehem. Joab og mennene hans gikk hele natten og kom til Hebron da det lysnet av dag.