20. For din tjener vet at jeg har syndet, men se, i dag er jeg den første av hele Josefs hus som er kommet ned hit for å møte min herre kongen.
21. Men Abisjai, Serujas sønn, tok til orde og sa: Skal ikke Sjime’i late livet, han som har forbannet Herrens salvede?
22. Da sa David: Hva har jeg med dere å gjøre, dere Serujas sønner, at dere i dag skulle bli mine motstandere? Skulle noen mann i Israel late livet i dag? Jeg vet jo at jeg i dag er blitt konge over Israel.
23. Så sa kongen til Sjime’i: Du skal ikke dø. Og kongen lovte ham det med ed.
24. Mefibosjet, Sauls sønn, dro også ned for å møte kongen. Han hadde ikke vasket føttene og ikke stelt skjegget og ikke vasket klærne sine helt fra den dagen kongen dro bort og til den dagen han kom tilbake med fred.
25. Da han kom til Jerusalem for å møte kongen, sa kongen til ham: Hvorfor fulgte du ikke med meg, Mefibosjet?
26. Han svarte: Herre konge! Tjeneren min narret meg. For jeg sa: Jeg vil ha mitt esel salt, så jeg kan ride på det og følge med kongen. For din tjener er lam.
27. Men han baktalte meg for min herre kongen. Men min herre kongen er som en Guds engel, gjør derfor som du synes.
28. Hele min fars hus hadde ikke annet å vente av min herre kongen enn død. Likevel ga du din tjener plass blant dem som spiser ved ditt bord. Hva rett har jeg da mer å kreve, og hva mer har jeg å rope til kongen om?