5. Og kongen befalte Joab og Abisjai og Ittai og sa: Far varsomt med den unge mannen - med Absalom! Og hele folket hørte at kongen ga alle høvdingene dette påbud om Absalom.
6. Så dro folket ut i marken mot Israel, og det kom til slag i Efra’im-skogen.
7. Der ble Israel slått av Davids menn, og det ble et stort mannefall der den dagen, tjue tusen mann.
8. Og slaget bredte seg over hele landet der omkring. Skogen fortærte den dagen flere av folket enn sverdet fortærte.
9. Absalom kom rett imot Davids menn. Han red på muldyret sitt, og muldyret kom inn under de tette greinene på en stor eik. Hodet hans hang fast i eiken, og han ble hengende mellom himmel og jord, og muldyret som han satt på, løp sin vei.
10. Dette fikk en mann se. Han meldte det til Joab og sa: Jeg så Absalom henge i en eik.
11. Da sa Joab til mannen som meldte ham dette: Men når du så det, hvorfor slo du ham da ikke til jorden med det samme? Da ville jeg ha gitt deg ti sekel sølv og et belte.
12. Men mannen sa til Joab: Om jeg så fikk tusen sekel sølv veid opp i hånden, ville jeg ikke lagt hånd på kongens sønn. For vi hørte alle på at kongen befalte deg og Abisjai og Ittai og sa: Vær varsom med den unge mannen, med Absalom, hvem det så er av dere!
13. Om jeg hadde gått svikefullt fram og tatt hans liv, så blir jo ingenting skjult for kongen. Og du ville nok holde deg unna!
14. Da sa Joab: Jeg kan ikke stå her med deg og hefte meg bort! Og han tok tre kastespyd i hånden og støtte dem i hjertet på Absalom mens han hang levende midt i eiken.
15. Så kom ti unge menn, Joabs våpensveiner, og stilte seg rundt omkring Absalom. De hogg til ham og drepte ham.
16. Da blåste Joab i hornet, og folket holdt opp med å forfølge Israel. Joab holdt folket tilbake.
17. De tok Absalom og kastet ham i en stor grøft i skogen og reiste en stor steinrøys over ham. Og hele Israel flyktet, hver til sitt hjem.
18. Mens Absalom levde, hadde han reist seg den støtten som står i Kongedalen. For han sa: Jeg har ingen sønn som kan holde oppe minnet om mitt navn. Han ga støtten navn etter seg selv, og den er blitt kalt Absaloms minnesmerke inntil denne dag.
19. Akima’as, Sadoks sønn, sa til Joab: La meg få springe av sted til kongen med det gledelige budskapet at Herren har fridd ham ut av hans fienders hånd!
20. Men Joab sa til ham: Ikke vil du i dag bli en mann med gledelig budskap. En annen dag kan du komme med gledelig budskap, men i dag vil du ikke komme med noe gledelig budskap, siden kongens sønn er død.
21. Deretter sa Joab til kusjitten: Gå og meld kongen hva du har sett! Og kusjitten bøyde seg for Joab og sprang av sted.