17. Jonatan og Akima’as holdt seg i En-Rogel. En tjenestepike kom ofte med bud til dem, og de brakte beskjeden videre med bud til kong David. De våget ikke å gå inn i byen og la seg se der.
18. Men en gutt fikk se dem og sa det til Absalom. Da skyndte de seg av sted, begge to, og de kom til Bahurim. De tok inn til en mann der som hadde en brønn på gårdsplassen. I den steg de ned.
19. Hans kone tok og bredte et dekke over brønnen og strødde gryn oppå, så ingen kunne merke noe.
20. Da så Absaloms tjenere kom inn i huset til konen og spurte: Hvor er Akima’as og Jonatan? - svarte konen: De gikk over den lille bekken her. Så lette de etter dem, men fant dem ikke og vendte så tilbake til Jerusalem.
21. Så snart de var gått, kom de andre opp av brønnen. De gikk til kong David med budet og sa: Gjør dere ferdige og sett straks over vannet! For slik og slik er det rådet Akitofel har gitt mot dere.
22. Så brøt de opp, både David og alt folket som var med ham, og satte over Jordan. Da morgenen lysnet fram, manglet det ikke en eneste mann, alle var kommet over Jordan.
23. Men da Akitofel så at hans råd ikke ble fulgt, salte han eselet sitt og brøt opp. Han dro hjem til sin by og beskikket sitt hus. Deretter hengte han seg, og han døde og ble gravlagt i sin fars grav.
24. David var kommet til Mahanajim da Absalom satte over Jordan med alle Israels menn.
25. Absalom hadde satt Amasa over hæren i stedet for Joab. Amasa var sønn av en mann som hette Jitra, en jisre’elitt som hadde gått inn til Abigal, datter av Nahas og søster til Seruja, Joabs mor.
26. Og Israel og Absalom slo leir i Gileads land.
27. Da David kom til Mahanajim, hendte det at Sjobi, sønn av Nahas, fra Rabba i Ammons barns land, og Makir, sønn av Ammiel, fra Lo-Debar, og gileaditten Barsillai fra Rogelim,