7. Sjime’i forbannet ham og ropte: Bort med deg! Bort med deg, din blodhund, du fordervede!
8. Herren har nå latt det komme tilbake over deg, alt det blod som har flytt i Sauls hus. Du ble konge i hans sted, og nå har Herren gitt kongedømmet til din sønn Absalom. Se, nå er du kommet i den ulykke du har fortjent, for en blodhund er du!
9. Da sa Abisjai, Serujas sønn, til kongen: Hvorfor skal denne døde hunden få lov til å forbanne min herre kongen? La meg gå dit bort og hogge hodet av ham!
10. Men kongen sa: Hva har jeg med dere å gjøre, Serujas sønner? Når han forbanner, og når Herren har sagt til ham: Bann David! - hvem tør da si: Hvorfor gjorde du det?
11. Og David sa til Abisjai og til alle sine tjenere: Se, min sønn, som er utgått av mitt liv, står meg etter livet. Hvor mye mer da denne benjaminitten! La ham bare forbanne, for Herren har befalt ham det.
12. Kanskje Herren ser til meg i min nød, så Herren gir meg lykke til gjengjeld for den forbannelsen som har rammet meg i dag.
13. Så gikk David og mennene hans fram etter veien mens Sjime’i gikk oppe i lien jevnsides med ham. Han gikk og bannet, og han kastet stein og sand mens han gikk der jevnsides med ham.
14. Kongen og alt folket som var med ham, dro inn i Ajefim og hvilte der.
15. I mellomtiden var Absalom med alt sitt folk, Israels menn, kommet til Jerusalem. Og Akitofel var med ham.
16. Da nå arkitten Husai, Davids venn, kom til Absalom, sa Husai til Absalom: Kongen leve! Kongen leve!
17. Da sa Absalom til Husai: Er dette din kjærlighet til din venn? Hvorfor dro du ikke med vennen din?
18. Husai svarte: Nei, den som Herren og dette folket og alle Israels menn har utvalgt, ham vil jeg tilhøre, og hos ham vil jeg bli.
19. Dessuten, hvem skulle jeg tjene? Skulle jeg ikke tjene hans sønn? Slik som jeg har tjent din far, vil jeg nå også tjene deg.
20. Så sa Absalom til Akitofel: Dere må gi meg et råd, og si hva vi skal gjøre!