2. Absalom pleide å stå tidlig opp og stille seg ved siden av veien til porten. Når det så kom en mann som hadde en sak han ville føre fram for kongen og få dom i, kalte Absalom på ham og spurte: Hvilken by er du fra? Når han så svarte: Din tjener er fra den og den av Israels stammer,
3. da sa Absalom til ham: Saken din er god og rett! Men hos kongen er det ingen som hører på deg.
4. Så sa Absalom: Bare de ville sette meg til dommer i landet! Da skulle hver mann som hadde en trette eller sak, komme til meg, og jeg skulle hjelpe ham til sin rett.
5. Når noen gikk fram og ville bøye seg for ham, rakte han ut sin hånd og tok fatt i ham og kysset ham.
6. Slik gjorde Absalom med hele Israel når de kom til kongen for å få dom. Og Absalom stjal Israels menns hjerte.
7. Da fire år var gått, sa Absalom til kongen: La meg få dra til Hebron og innfri det løftet jeg har gjort til Herren!
8. For din tjener gjorde et løfte den gang jeg bodde i Gesjur i Syria. Da sa jeg: Fører Herren meg tilbake igjen til Jerusalem, så vil jeg ofre til Herren.
9. Kongen svarte: Gå i fred! Så gjorde han seg ferdig og dro til Hebron.
10. Og Absalom sendte i hemmelighet folk omkring i alle Israels stammer og sa: Når dere hører hornet lyde, så skal dere si: Absalom er blitt konge i Hebron.
11. Sammen med Absalom gikk to hundre mann som var bedt med fra Jerusalem. De fulgte med i all troskyldighet og visste ikke om noe.
12. Mens Absalom bar fram ofrene, sendte han bud etter gilonitten Akitofel, Davids rådgiver, fra hans by Gilo. Og sammensvergelsen ble sterk. Det samlet seg flere og flere folk hos Absalom.
13. Da kom det en mann med bud til David og sa: Hver mann i Israel har vendt sitt hjerte til Absalom.
14. Da sa David til alle mennene sine som var hos ham i Jerusalem: Kom, la oss flykte! Ellers vil ingen av oss berge seg for Absalom. Fort dere av sted, så han ikke skal skynde seg og nå oss igjen og føre ulykke over oss og slå byen med sverdets egg.
15. Kongens tjenere svarte: Alt hva du vil, herre konge, se, det er dine tjenere klar til å gjøre.
16. Så tok kongen av sted, og hele hans hus fulgte ham. Bare ti medhustruer lot kongen bli tilbake for å ta vare på huset.
17. Så dro da kongen ut, og alt folket fulgte ham. De stanset ved det siste huset.
18. Alle mennene hans og hele livvakten dro fram ved siden av ham, og alle gittittene, seks hundre mann som hadde fulgt ham fra Gat, dro fram foran kongen.
19. Da sa kongen til gittitten Ittai: Hvorfor går du også med oss? Vend tilbake og bli hos kongen! For du er en fremmed og til og med bortført fra hjemstedet ditt.
20. I går kom du, og i dag skulle jeg la deg vanke omkring med oss, jeg som ikke vet hvor jeg skal vende meg! Snu tilbake og før brødrene dine tilbake med deg! Guds miskunn og trofasthet være med dere!
21. Men Ittai svarte kongen og sa: Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever: Der hvor min herre kongen er, enten det bærer til død eller til liv, der vil din tjener være.