3. Gå så inn til kongen og tal slik til ham - og Joab la henne ordene i munnen.
4. Og kvinnen fra Tekoa talte til kongen. Hun kastet seg ned for ham med ansiktet mot jorden og sa: Hjelp, konge!
5. Kongen sa til henne: Hva er vanskelig for deg? Hun svarte: Å, jeg er enke, mannen min er død.
6. Og din tjenestepike hadde to sønner. De to kom i trette med hverandre ute på marken, og det var ingen der som kunne skille dem at. Så slo den ene til den andre og drepte ham.
7. Og se, nå har hele slekten reist seg mot din tjenestepike. De sier: Kom hit med ham som slo broren sin i hjel! Så vil vi ta livet hans til hevn for broren som han drepte, og vi får også ryddet arvingen av veien. Slik kommer de til å utslukke den siste gnist jeg ennå har igjen, så de ikke lar min mann ha navn og etterkommere på jorden.
8. Da sa kongen til kvinnen: Gå hjem igjen! Jeg skal ordne saken for deg.
9. Og kvinnen fra Tekoa sa til kongen: Herre konge, på meg og på min fars hus faller skylden, men kongen og hans trone skal være uten skyld.
10. Kongen sa: Dersom noen sier noe til deg, skal du føre ham hit til meg. Så skal han ikke mer gjøre deg noe.
11. Da sa hun: Måtte kongen komme i hu Herren sin Gud, så ikke blodhevneren skal få volde enda mer ulykke, slik at de rydder sønnen min av veien. Han svarte: Så sant Herren lever: Det skal ikke falle et hår til jorden av din sønns hode.
12. Da sa kvinnen: La din tjenestepike få tale enda et ord til min herre kongen. Og han sa: Tal!
13. Så sa kvinnen: Hvorfor har du da tenkt på den måten mot Guds folk? Når kongen taler slik, da er han selv skyldig, for kongen lar jo ikke den han har støtt fra seg, få komme tilbake.
14. For alle må vi dø og bli som vann som er utøst på jorden og ikke kan samles opp igjen. Gud tar ikke livet, men tenker ut hva som kan gjøres for at en som er støtt bort, ikke skal være bortstøtt fra ham.
15. Nå er jeg kommet for å tale dette til min herre kongen. For folket skremte meg, og din tjenestepike tenkte da: Jeg vil tale til kongen, kanskje kongen vil gjøre etter sin tjenestepikes ord.
16. Kongen vil nok høre på meg og fri sin tjenestepike fra den mannens hånd som vil utrydde både meg og sønnen min av Guds arv.
17. Og så tenkte din tjenstepike: Måtte min herre kongens ord bli meg til trøst! For min herre kongen er som en Guds engel til å høre både på godt og ondt. Må så Herren din Gud være med deg!
18. Da tok kongen til orde og sa til kvinnen: Skjul ikke for meg det som jeg nå vil spørre deg om! Kvinnen sa: Tal, herre konge!
19. Da sa kongen: Har ikke Joab sin hånd med i alt dette? Kvinnen svarte: Så sant du lever, herre konge: Ingen kan komme utenom noe av det min herre kongen taler, verken til høyre eller til venstre! Det var din tjener Joab som påla meg dette og la alle disse ordene i din tjenestepikes munn.
20. For å gi saken et annet utseende, har din tjener Joab gjort dette. Men min herre er vis, som en Guds engel i visdom, så han vet alt som hender i landet.
21. Deretter sa kongen til Joab: Nå vel, jeg skal gjøre så! Ta nå av sted og før den unge mannen Absalom tilbake!
22. Da kastet Joab seg ned med ansiktet mot jorden og velsignet kongen. Og Joab sa: I dag skjønner din tjener at jeg har funnet nåde for dine øyne, herre konge, siden kongen vil gjøre etter sin tjeners ord.