21. Deretter sa kongen til Joab: Nå vel, jeg skal gjøre så! Ta nå av sted og før den unge mannen Absalom tilbake!
22. Da kastet Joab seg ned med ansiktet mot jorden og velsignet kongen. Og Joab sa: I dag skjønner din tjener at jeg har funnet nåde for dine øyne, herre konge, siden kongen vil gjøre etter sin tjeners ord.
23. Så gjorde Joab seg i stand og dro til Gesjur og førte Absalom til Jerusalem.
24. Men kongen sa: La ham dra hjem til sitt eget hus, men han skal ikke komme for mine øyne. Så dro Absalom hjem til sitt eget hus og kom ikke for kongens øyne.
25. Men så vakker en mann som Absalom fantes det ikke i hele Israel. Ingen fikk så mange lovord. Fra fotsåle til isse fantes det ikke lyte på ham.
26. Når han klippet håret på hodet sitt - og det gjorde han når det var gått et år, fordi håret ble for tungt, og han måtte klippe det - så veide han håret, og det veide to hundre sekel etter kongens vekt.
27. Absalom fikk tre sønner og en datter som hette Tamar. Hun var en vakker kvinne.
28. Absalom bodde i Jerusalem i to år, men kom ikke for kongens øyne.
29. Så sendte Absalom bud til Joab for å få ham til å gå til kongen. Men han ville ikke komme til ham. Han sendte bud en gang til, men han ville ikke komme da heller.
30. Da sa han til tjenerne sine: Se, her ved siden av meg har Joab et jordstykke hvor han har bygg. Gå og sett ild på det! Og Absaloms tjenere satte ild på kornåkeren.
31. Da sto Joab opp og gikk til Absaloms hus, og han sa til ham: Hvorfor har dine tjenere satt ild på kornåkeren min?
32. Absalom svarte Joab: Se, jeg sendte jo bud til deg og ba deg komme! Jeg ville sende deg til kongen og si ham fra meg: Hvorfor er jeg kommet hit fra Gesjur? Det hadde vært bedre for meg om jeg var der ennå. Nå vil jeg komme for kongens øyne, og er det noen skyld hos meg, får han heller drepe meg!
33. Da gikk Joab inn til kongen og sa det til ham. Og kongen kalte Absalom til seg. Han kom inn til kongen, og han kastet seg på sitt ansikt til jorden for kongen. Og kongen kysset Absalom.