3. Men Amnon hadde en venn som hette Jonadab, en sønn av Davids bror Sjimea. Jonadab var en meget kløktig mann.
4. Han sa til ham: Hvorfor ser du så dårlig ut, kongesønn, morgen etter morgen? Vil du ikke si meg det? Da sa Amnon til ham: Jeg elsker Tamar, min bror Absaloms søster.
5. Da sa Jonadab til ham: Legg deg til sengs og lat som du er syk. Når så din far kommer for å se til deg, så si til ham: La min søster Tamar komme og gi meg noe å spise. La henne lage til maten her mens jeg ser på, så jeg kan få den av hennes egen hånd.
6. Så la Amnon seg og lot som om han var syk. Og da kongen kom for å se til ham, sa Amnon til kongen: La min søster Tamar komme og lage et par kaker mens jeg ser på det, så jeg kan få dem av hennes hånd!
7. Da sendte David bud inn i huset til Tamar og lot si: Gå til din bror Amnons hus og lag til maten for ham!
8. Og Tamar gikk til sin bror Amnons hus. Han lå til sengs, og hun tok deigen og eltet den og laget kaker mens han så på det, og stekte dem.
9. Så tok hun pannen og slo den ut foran ham, men han ville ikke spise. Og Amnon sa: La alle gå ut! Da alle var gått ut,
10. sa Amnon til Tamar: Bær maten inn i kammerset, så jeg kan få den av din hånd! Og Tamar tok kakene som hun hadde laget, og bar dem inn i kammerset til sin bror Amnon.
11. Men da hun rakte ham kakene og ba ham spise, tok han fatt i henne og sa til henne: Kom og ligg hos meg, søster!
12. Men hun sa til ham: Nei, min bror, du må ikke skjende meg! Slikt må ikke gjøres i Israel. Gjør ikke en slik skammelig gjerning.
13. Hvor skulle jeg da gå hen med min skam? Og du ville bli regnet blant dårene i Israel. Kjære, tal heller til kongen! Han nekter deg ikke å få meg.
14. Men han ville ikke høre på henne, og han ble for sterk for henne, han tok henne med makt og lå med henne.