27. Men Absalom nødde ham inntil han lot Amnon og alle kongesønnene gå med ham.
28. Og Absalom befalte tjenerne sine og sa: Se til, når Amnon er blitt vel til mote av vinen, og jeg sier til dere: Hogg Amnon ned! - så skal dere drepe ham. Vær ikke redde! Det er jo jeg som har befalt dere det! Vær modige og vis dere som djerve menn!
29. Og Absaloms tjenere gjorde med Amnon som Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongesønnene seg og satte seg på hver sitt muldyr og flyktet.
30. Mens de ennå var på veien, kom det ryktet til David: Absalom har slått alle kongens sønner i hjel, ikke en eneste av dem er blitt tilbake.
31. Da sto kongen opp og flerret klærne sine og kastet seg ned på jorden. Alle tjenerne sto der med flerrede klær.
32. Men Jonadab, sønn av Davids bror Sjimea, tok til orde og sa: Min herre må ikke tenke at de har drept alle de unge mennene, kongens sønner. Det er bare Amnon som er død, for etter Absaloms egne ord har det vært avgjort helt fra den dagen da han krenket hans søster Tamar.
33. Derfor må min herre kongen ikke la det gå seg til hjertet at de sier: Alle kongens sønner er døde! Nei, det er bare Amnon som er død.
34. Men Absalom flyktet. - Da vaktmannen så opp, fikk han øye på en mengde folk som kom fram fra veien bakom ham ved siden av fjellet.
35. Da sa Jonadab til kongen: Se, der kommer kongens sønner! Det har gått som din tjener sa.
36. Ikke før hadde han sagt dette, så kom kongens sønner. De gråt høyt, og kongen og alle mennene hans brast også ut i høylytt gråt.