10. sa Amnon til Tamar: Bær maten inn i kammerset, så jeg kan få den av din hånd! Og Tamar tok kakene som hun hadde laget, og bar dem inn i kammerset til sin bror Amnon.
11. Men da hun rakte ham kakene og ba ham spise, tok han fatt i henne og sa til henne: Kom og ligg hos meg, søster!
12. Men hun sa til ham: Nei, min bror, du må ikke skjende meg! Slikt må ikke gjøres i Israel. Gjør ikke en slik skammelig gjerning.
13. Hvor skulle jeg da gå hen med min skam? Og du ville bli regnet blant dårene i Israel. Kjære, tal heller til kongen! Han nekter deg ikke å få meg.
14. Men han ville ikke høre på henne, og han ble for sterk for henne, han tok henne med makt og lå med henne.
15. Men deretter hatet Amnon henne voldsomt. Det hatet han fikk til henne, var større enn den kjærligheten han hadde hatt til henne. Og Amnon sa til henne: Stå opp og gå din vei!
16. Da sa hun til ham: Nei, jag meg ikke bort! Det ville være en enda større urett enn det første du gjorde mot meg. Men han ville ikke høre på henne.
17. Han kalte på den tjeneren som vartet ham opp, og sa: Jag denne kvinnen ut på gaten og steng døren etter henne!
18. Hun hadde en sid kjole på seg, for slike klær brukte kongens døtre så lenge de var jomfruer. Tjeneren førte henne da ut på gaten og stengte døren etter henne.
19. Men Tamar strødde aske på hodet og rev i stykker den side kjolen hun hadde på seg, og hun la hånden på hodet og gikk skrikende sin vei.
20. Da sa hennes bror Absalom til henne: Har din bror Amnon vært sammen med deg? Ti nå stille, søster! Han er din bror, ta deg ikke så nær av dette! Så ble da Tamar i sin ulykke i sin bror Absaloms hus.
21. Da kong David hørte om alt dette, ble han meget vred.
22. Men Absalom talte ikke med Amnon, verken ondt eller godt. For han hatet Amnon fordi han hadde krenket hans søster Tamar.
23. To år senere hadde Absalom saueklipping i Ba’al-Hasor, som ligger ved Efra’im. Og Absalom innbød alle kongens sønner.
24. Absalom gikk inn til kongen og sa: Din tjener skal nå ha saueklipping. Vil ikke kongen og hans menn bli med din tjener dit!
25. Men kongen svarte: Nei, min sønn, vi vil ikke komme alle, for det ville være for mye for deg. Absalom prøvde å overtale ham, men han ville enda ikke gå med, han ønsket ham bare lykke til.
26. Da sa Absalom: Om du ikke vil, så la min bror Amnon følge med oss! Kongen spurte: Hvorfor skal han følge med deg?
27. Men Absalom nødde ham inntil han lot Amnon og alle kongesønnene gå med ham.
28. Og Absalom befalte tjenerne sine og sa: Se til, når Amnon er blitt vel til mote av vinen, og jeg sier til dere: Hogg Amnon ned! - så skal dere drepe ham. Vær ikke redde! Det er jo jeg som har befalt dere det! Vær modige og vis dere som djerve menn!