13. Så spurte David gutten som var kommet med meldingen: Hvor er du fra? Han svarte: Jeg er sønn av en amalekitt som er flyttet inn her.
14. Da sa David til ham: Hvordan kunne du driste deg til å legge hånd på Herrens salvede, og drepe ham?
15. Og David kalte på en av mennene sine og sa: Kom hit og hogg ham ned! Og han slo ham i hjel.
16. Men David sa til ham: Ditt blod komme over ditt hode, for din egen munn har vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
17. Og David sang denne klagesangen over Saul og hans sønn Jonatan.
18. Han bød at Judas barn skulle lære sangen. Den heter Buen*, og den er oppskrevet i «Den rettskafnes bok».
19. Din pryd, Israel, ligger drept på dine hauger. Å, at heltene skulle falle!
20. Forkynn det ikke i Gat, meld det ikke på gatene i Asjkelon, for da ville filistrenes døtre glede seg, de uomskårnes døtre ville juble!
21. Dere Gilboa-fjell! Måtte det ikke falle dugg eller regn på dere! Måtte der ikke være marker som bærer korn til offergaver! For der ble heltenes skjold flekket med blod, Sauls skjold ble ikke salvet med olje.
22. Aldri vendte Jonatans bue tilbake uten blod fra de falne eller fett fra de mektige. Aldri kom Sauls sverd umettet hjem.
23. Saul og Jonatan, elsket og avholdt i livet, ble heller ikke skilt i døden. Hurtigere var de enn ørner, sterkere enn løver.