17. Ennå stiller du deg opp mot mitt folk og vil ikke la dem fare.
18. Se, jeg vil på denne tiden i morgen sende et forferdelig haglvær, som det aldri har vært maken til i Egypt fra den dagen det ble til og inntil nå.
19. Så nå, gi befaling om å føre i skjul din buskap og alt du har på marken! Alt folk og fe som er ute på marken og ikke har kommet seg i hus, på dem skal haglet falle, og de vil dø.
20. De av faraos tjenere som fryktet Herrens ord, berget da sine folk og sin buskap i hus.
21. Men de som ikke ga akt på Herrens ord, lot sine folk og sin buskap bli ute på marken.
22. Da sa Herren til Moses: Rekk din hånd opp mot himmelen, så skal det falle hagl i hele landet Egypt, både over folk og fe og over alle vekster på marken i landet Egypt.
23. Moses rakte da sin stav opp mot himmelen, og Herren lot det komme torden og hagl. Det for ild ned på jorden, og Herren lot det falle hagl over landet Egypt.
24. Det falt hagl, og lyn blinket midt i haglskurene, et uvær så svært at det aldri hadde vært maken i hele landet Egypt så lenge som folk hadde bodd der.
25. Haglet slo ned alt som var på marken i hele landet Egypt, både folk og fe. Alle vekster på marken slo haglet ned, og alle markens trær brøt det i stykker.
26. Bare i Gosens land, hvor Israels barn bodde, falt det ikke hagl.
27. Da sendte farao bud og lot kalle til seg Moses og Aron, og han sa til dem: Denne gangen har jeg syndet! Herren er den rettferdige, jeg og mitt folk er onde.
28. Be til Herren at det nå må være nok av Guds torden og hagl! Så vil jeg la dere fare, dere skal ikke bli her lenger.
29. Moses svarte ham: Så snart jeg kommer ut av byen vil jeg rekke ut mine hender til Herren. Da skal tordenen holde opp og haglet ikke falle mer, så du skal kjenne at jorden hører Herren til.