7. Men spåmennene gjorde det samme med sine hemmelige kunster og lot froskene komme opp over landet Egypt.
8. Da kalte farao Moses og Aron til seg og sa: Be til Herren at han vil ta froskene bort fra meg og mitt folk! Da vil jeg la folket fare, så de kan ofre til Herren.
9. Moses sa til farao: Ha selv den ære å si når jeg skal be for deg og dine tjenere og for ditt folk at froskene må bli drevet bort fra deg og dine hus, så de bare blir tilbake i Nilen.
10. Han svarte: I morgen. Da sa Moses: Det skal bli som du vil, og du skal kjenne at det ikke er noen som Herren vår Gud.
11. Froskene skal vike fra deg og dine hus og fra dine tjenere og ditt folk, bare i Nilen skal de bli tilbake.
12. Så gikk Moses og Aron ut fra farao. Moses ropte til Herren på grunn av froskene som han hadde ført over farao.
13. Og Herren gjorde som Moses hadde sagt. Froskene som var i husene og gårdene og på markene, døde bort.
14. De samlet dem i hauger, og det stinket over hele landet.
15. Men da farao så at det var blitt lettere, forherdet han sitt hjerte og hørte ikke på dem, slik som Herren hadde sagt.
16. Da sa Herren til Moses: Si til Aron: Rekk ut din stav og slå i støvet på jorden, så skal det bli til mygg over hele landet Egypt.
17. Og de gjorde så. Aron rakte ut hånden med staven og slo i støvet på jorden. Da kom det mygg både på folk og fe. Alt støvet på jorden ble til mygg i hele landet Egypt.
18. Spåmennene gjorde det samme med sine hemmelige kunster, de forsøkte å få mygg fram, men greide det ikke. Og myggen ble sittende på mennesker og dyr.
19. Da sa spåmennene til farao: Dette er Guds finger! - Men faraos hjerte var og ble forherdet, han hørte ikke på dem, slik som Herren hadde sagt.