22. Men på den dagen vil jeg unnta Gosen, hvor mitt folk bor, så det ikke skal være fluesvermer der. Da skal du kjenne at jeg, Herren, er midt i landet.
23. For jeg vil sette en frelse til skille mellom mitt folk og ditt folk. I morgen skal dette tegnet skje.
24. Og Herren gjorde som han hadde sagt. Det kom svære fluesvermer i faraos hus og i hans tjeneres hus. I hele Egypt ble landet herjet av fluesvermer.
25. Da kalte farao til seg Moses og Aron og sa: Gå og ofre til deres Gud her i landet!
26. Men Moses sa: Det er ikke rett å gjøre slik. For det vi ofrer til Herren vår Gud, er avskyelig for egypterne. Om vi nå like for egypternes øyne ofret det som er avskyelig for dem, ville de da ikke steine oss?
27. Vi vil dra tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, slik han har sagt oss.
28. Da sa farao: Jeg vil la dere fare, så dere kan ofre til Herren deres Gud i ørkenen. Men dere må ikke dra langt bort. Be for meg!
29. Moses svarte: Se, jeg går nå ut og vil be til Herren, og i morgen skal fluesvermene vike bort fra farao, fra hans tjenere og fra hans folk. Bare nå farao ikke igjen vil gå fram med svik, så han ikke lar folket fare for å ofre til Herren.
30. Så gikk Moses ut fra farao og ba til Herren.
31. Og Herren gjorde som Moses ba, han lot fluesvermene vike bort fra farao, fra hans tjenere og fra hans folk, det ble ikke én tilbake.
32. Men farao forherdet sitt hjerte også denne gangen. Han lot ikke folket fare.