23. Da sa han til dem: Det er det Herren har sagt. I morgen er det sabbat, hellig sabbat for Herren. Bak nå det dere vil bake, og kok det dere vil koke! Men alt det som blir til overs, skal dere legge til side og gjemme til i morgen.
24. Så lot de det ligge til om morgenen, som Moses hadde befalt. Da luktet det ikke vondt, og det kom heller ikke makk i det.
25. Moses sa: Et det i dag! For i dag er det sabbat for Herren, i dag finner dere ikke noe på marken.
26. Seks dager skal dere sanke det, men på den sjuende dagen er det sabbat, da finnes ingenting.
27. Likevel gikk noen av folket ut den sjuende dagen for å sanke, men de fant ikke noe.
28. Da sa Herren til Moses: Hvor lenge vil dere nekte å holde mine bud og mine lover?
29. Se! Herren har gitt dere sabbaten. Derfor gir han dere på den sjette dagen brød for to dager. Bli hjemme, hver hos seg! Ingen skal forlate sitt sted den sjuende dagen.
30. Så hvilte folket på den sjuende dagen.
31. Israelittene kalte det manna*. Det liknet korianderfrø og var hvitt, og det smakte som honningkake.
32. Moses sa: Så har Herren befalt: Fyll en omer med manna og gjem den for deres etterkommere, så de kan se det brødet jeg ga dere å ete i ørkenen da jeg førte dere ut av landet Egypt.
33. Så sa Moses til Aron: Ta en krukke og legg i den en full omer manna. Sett den ned for Herrens åsyn, den skal gjemmes for deres etterkommere.
34. Som Herren hadde befalt Moses, slik satte Aron krukken ned foran Vitnesbyrdet* til å gjemmes.
35. Israels barn åt manna i førti år, til de kom til bebodd land. De åt manna helt til de kom til grensen av Kana’ans land.
36. En omer er tiendedelen av en efa.