14. Da duggen gikk bort, se, da lå det utover ørkenen et fint, kornet lag, som fint rim på jorden.
15. Da Israels barn så det, sa de til hverandre: Hva er det? - for de visste ikke hva det var. Da sa Moses til dem: Det er det brødet Herren har gitt dere å ete.
16. Dette er det Herren har befalt: Sank så mye av dette som hver eter. En omer til hver som hører til husstanden deres. Enhver skal ta for dem som er i hans telt.
17. Israels barn gjorde så, noen sanket mye, andre lite.
18. Da de målte det i omeren, hadde den som hadde sanket mye, ikke noe til overs, og den som hadde sanket lite, manglet ikke noe. Alle hadde sanket etter som de trengte til mat.
19. Moses sa til dem: Ingen skal la noe av det bli igjen til neste morgen.
20. Men de adlød ikke Moses, noen lot noe være igjen til om morgenen. Da kom det makk i det, og det luktet vondt. Og Moses ble vred på dem.
21. Siden sanket de hver morgen etter som hver trengte. Men når solen brente hett, smeltet det.
22. Den sjette dagen sanket de dobbelt så mye brød, to omer for hver. Alle folkets høvdinger kom og meldte dette til Moses.
23. Da sa han til dem: Det er det Herren har sagt. I morgen er det sabbat, hellig sabbat for Herren. Bak nå det dere vil bake, og kok det dere vil koke! Men alt det som blir til overs, skal dere legge til side og gjemme til i morgen.
24. Så lot de det ligge til om morgenen, som Moses hadde befalt. Da luktet det ikke vondt, og det kom heller ikke makk i det.
25. Moses sa: Et det i dag! For i dag er det sabbat for Herren, i dag finner dere ikke noe på marken.
26. Seks dager skal dere sanke det, men på den sjuende dagen er det sabbat, da finnes ingenting.
27. Likevel gikk noen av folket ut den sjuende dagen for å sanke, men de fant ikke noe.
28. Da sa Herren til Moses: Hvor lenge vil dere nekte å holde mine bud og mine lover?
29. Se! Herren har gitt dere sabbaten. Derfor gir han dere på den sjette dagen brød for to dager. Bli hjemme, hver hos seg! Ingen skal forlate sitt sted den sjuende dagen.